rȗbež m. 1) die Pfändung, V.-Cig., Jan., Tolm.; — 2) die gepfändete Sache, M.; — 3) der Pfänder, C.; — tudi: rubèž, -ę́ža, Gor. 



Vir: Slovensko-nemški slovar - Maks Pleteršnik

Komentiraj slovarski sestavek